Viken TeaterradViken Teaterrad
    Facebook Twitter Instagram
    Viken Teaterrad Viken Teaterrad
    • Kontakt
      • Styret
      • Redaktør
      • Redaksjonsråd
      • Viken teaterråd
    • Abonner
      • Nyhetsbrev
    • Skribenter
    • Annonser
    • Tips oss
    • Arkiv
      • Fagartikler
      • Kronikker
      • Leder
      • Nyheter
      • Politikk
      • Portrett
    • Teaternytt
    Viken TeaterradViken Teaterrad
    Home»Anmeldelse»Der ingen skulle tru…..
    Anmeldelse

    Der ingen skulle tru…..

    Karianne TørnbyAv Karianne Tørnby28. september 2022Updated:2. oktober 2022Ingen kommentarer6 Mins Read
    Anmelder for Teaternytt er Lene Hagen

    Lene Hagen har jobba som frilans produsent, regissør, koreograf, dramatiker og fotograf i ei årrekke.  Hun har skuespillerutdannelse fra NISS, en bachelor i Kultur og ledelse og fullfører i 2023 en mastergrad i prosjektledelse (begge ved Handelshøyskolen BI). Hun er også daglig -og kunstnerisk leder i Nittedal Teater.

    «Vi følger noen menneskeskjebner i noen måneder, gjennom dramatikk, romantikk, humor, gudstro, nød og alvor. Blodsotten herjet, det var uår, nød og sult. Samtidig må vi kunne tenke oss at livet også hadde sine gode øyeblikk. Både menn av malm og jenter av jern må ha hatt livsmot og egenverd.»  (Tor Karseth, manusforfatter)

    Jernverkshelga på Feiring er over for i år

    Det har vært en helg fylt med gruvespill, vandreteater, guidede verksomvisninger, besøk i St. Paulus gruva, foredrag i Lysthuset, natursti, rømmegrøt og andre lokale fristelser, men som prosjektleder Hege Granberg sa fra scenekanten da hun ønsket velkommen, «… det er skuespillet som bærer helga».  Årets forestilling, «Menn av malm, jenter av jern», er den 21. i rekken. På scenen har det stått 168 lokale aktører og 769 besøkende har sett forestillingen. Eidsvoll Ullensaker Blad ga den terningkast seks og Romerikes Blad rullet en femmer.  

    Det er mitt første besøk på spelet. Jeg er spent på hva som møter meg i det jeg tar av fra hovedveien, opp bakkene gjennom spredt bebyggelse, før de skogfylte åsene omslutter veien på begge sider. Det er et stykke med bil på smale og humpete skogsveier, før vi parkerer langs veien ved en stappfull parkeringsplass.

    Med kamerasekken på ryggen, sitteunderlag og ekstra jakke bærer det av sted inn på en kupert, steinete og gjørmete sti som krever sitt av balanseevner. Jeg håper at eldre og de som er dårlige til beins har med ledsager for å støtte seg, for dette krever både rett fottøy og spreke bein. Etter en ti minutters rask gange kommer vi til en åpen lysning i skogen. En gjeng unge skuespillere er i fullt arbeid med å felle et tre i lia ovenfor oss.  Grunnmurene etter de gamle bygningene står fortsatt og informative skilt forklarer. I det fjerne kan man se Mjøsa, langt, langt der nede.

    Første stopp er matboden. Vi bestiller medisterkake i lompe, kaffe og hjemmebakst før vi beveger oss videre inn på området. Det finnes noen publikumsbenker, men de fleste sitter på bakken. Vi rigger oss til i en skråning med utsikt mot trehuggerne. Under et torvtak skimtes så vidt fire musikere.  Det er overskyet vær og de gamle steinmurene, den majestetiske masovnen sammen med den mørke skogen gir en historisk og dramatisk naturlig scenografi.

    Tankene vandrer til produksjonsapparatet. Her har en gjeng lokale ildsjeler sett det som sin livsoppgave å ta vare på den gamle historien og verne om området ved å skape teater, museum og kulturell møteplass langt oppe i åsene, uten tilgang på strøm og så vidt jeg kan se går det ingen bilvei hit.  Det må ha krevd utallige dugnadstimer og mange fotturer gjennom skogen i årenes løp. Jeg er mektig imponert, både over det vakre landskapet og stå-på-viljen som må finnes i de som står bak dette.

    Spelet bæres av lokale amatører. De møtes en uke hvert år for å øve inn forestillingen. På rollelista finner vi en stor gjeng barn og ungdommer og enkelte familienavn går igjen. Alt er tuftet på idealisme og dugnad. Ingen av skuespillerne, musikerne eller instruktører er honorerte.

    Åpningsscenen spilles ut midt blant publikum. Fire kvinneskikkelser presenterer seg og setter den historiske konteksten. Det er et nakent, enkelt uttrykk, strippet for ekstravaganse og effekter. Kostymene er gjennomførte. Nærheten til publikum og godt stemmearbeid gjør tekniske hjelpemidler overflødige.

    Regitrioen har nok befunnet seg mer i instruktørrollen enn i registolen. Enkelte scener mangler litt driv og energi. De henger ikke på hverandre, noe som fører til at publikum begynner å klappe mellom hver scene og det hele føles noe oppstykket. Jeg kunne også ønsket meg at vi ble litt mer knyttet til de ulike karakterene. Jeg savner at de må overvinne en utfordring eller gjennomgå en utvikling. Det er ikke skuespillernes feil, for manus har flere dramatiske hendelser som regi kan bygge på; Sulten driver arbeiderne til å stjele korn og lynsjemobben leter etter den skyldige. Det oppstår konflikt mellom de svenske kullbrennerne og de norske gruvearbeiderne, den unge gutten må forlate sin elskede, barna fryser, sulter og blir syke, en guttunge har gått seg vill og finner ikke veien hjem. Mer enn nok å ta tak i og skru til, for å skape spenningskurver og dramatikk, men de store voldsomme følelsene, den engasjerende handlingen, vendepunktet og klimaks uteblir.

    Musikken flyter lett, lavmeldt og vever. Flere gode stemmer løfter sangnumrene sammen. «Det blir visst ingen vår i år, det er vinteren som rår» er hjerterå og vond. De små og store skuespillerne byr på flerstemte sangnumre, humor, sjarm og masser av spilleglede. Det er et hjertevarmt samspill på tvers av alder og erfaring. De har med seg en hest og to små grisunger, som smelter alles hjerter. På et tidspunkt vandrer fire sauer over scenen, uvitende om at de stjeler hele showet. Alle som en, er de like viktige for helheten.

    Fraværet av kjente skuespillernavn og tekniske fasiliteter forsterker den autonome akustiske spelopplevelsen. Det er noe vilt, uslepent og herlig befriende over hele produksjonen. Det er dette som er ekte spel. Jernverksteateret har gjenskapt historien på stedet der det utspant seg, og ivaretar dermed både fortellertradisjonen og gammel lokalhistorie. De er et levende bevis på selve urkraften bak den rike norske speltradisjonen; frivillighet, idealisme og innsats år etter år etter år.

    Det er denne helheten man husker. Dugnadsånden, det ville landskapet, samspillet på scenen og tanken om hvordan det må ha vært der den gangen i 1808.

    Tusen takk for en fin opplevelse!

    Anmeldelsen er skrevet av Lene Hagen, for Teaternytt. Alle foto: Lene Hagen 

     

    Lese flere anmeldelser på Teaternytt

    I sommer var det sluseteater igjen på Ørje. Engebret Soot sin datter fikk fokus i årets oppsetning, og slusene setter ei flott ramme for arrangementet. Les hele anmeldelsen av «Sin fars datter» her! 

    Musikalen har vært en populær sjanger i mange år, og i våres satte BærMudaMini opp klassikeren «Annie» og den sto til forventningene. Les hele anmeldelsen av musikalen her! 

    Lillestrøm Folketeater fikk etter mange utsettelser satt opp musikalen «Billy Elliot» på Lillestrøm kultursenter. Prosessen var kronglete, men resultatet blei godt. Les hele anmeldelsen her! 

     

    Share. Facebook Twitter Pinterest LinkedIn Tumblr Email
    Karianne Tørnby

    Related Posts

    Anmeldelse: Jul for levende og døde

    23. desember 2022

    Anmeldelse: «Jakten på juleskurken» med Nes revy -og amatørteater

    6. desember 2022

    På vandring – en anmeldelse av vandreteateret «Bak vollene»

    7. november 2022

    Comments are closed.

    Søk
    Leder

    Et nytt år med nye temaer er i gang

    Av Tone26. mars 2023

    …

    Redaktør: Hvorfor anmelder vi nå teaterforestillinger?

    Av Karianne Tørnby19. mai 2022

    …

    Hvorfor er vi opptatt av hva amatørteateret spiller?

    Av Tone12. mai 2022

    …

    Redaktør: Mye optimisme å finne i feltet

    Av Karianne Tørnby23. november 2021

    …

    Kommende arrangementer:
    februar

    mars 2023

    april
    MAN
    TIRS
    ONS
    TORS
    FRE
    LØR
    SØN
    30
    31
    1
    2
    3
    4
    5
    6
    7
    8
    9
    10
    11
    12
    13
    14
    15
    16
    17
    18
    19
    20
    21
    22
    23
    24
    25
    26
    27
    28
    29
    30
    31
    1
    2
    Aktuelle artikler

    Hvorfor tror vi amatørteater får solid støtte av fylkeskommuner og kommuner?

    Av Tone28. mars 2023

    Et nytt år med nye temaer er i gang

    Av Tone26. mars 2023

    Dramas har fått ny styreleder!

    Av Karianne Tørnby14. mars 2023

    Hvordan kan norsk revy bli aktuell igjen?

    Av Tone21. februar 2023
    Om

    VIKEN TEATERRÅD

    Viken Teaterråd er en interesseorganisasjon for amatørteateret i Viken og er økonomisk støttet av fylkeskommunen.

    Populære Artikler

    «Hjemme hos» Trine Skei Grande

    Av Trine9. februar 2021

    Daglig leder sitt hjørne

    Av Tone15. mars 2021

    Leder redaktør

    Av Trine15. mars 2021
    Bilder
    #7410 No Justice No Peace
    #7406 No Justice No Peace
    #7402 No Justice No Peace
    #7399 No Justice No Peace
    #7387 No Justice No Peace
    #7386 No Justice No Peace
    #7370 No Justice No Peace
    #7361 No Justice No Peace
    #7358 No Justice No Peace
    #7354 No Justice No Peace
    #7339 No Justice No Peace
    #7331 No Justice No Peace
    Copyright © 2021 Viken Teaterråd. Webdesign: Medievekst AS

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.